HUNERTIDEN (Finsk-urgrisk grein i Øst-Europa):
1. Etzel, hunernes konge, Ungarn
2. Attila, 441-53, Hunernes og Øst-Goternes konge/ hærfører. (Kriemhild-sagaen)
3. Bleda, bror av Attila.
4. Bajan, 562-602, (Kagan?), Hersker bland Hunere og Bulgarere

(Det har antagelig også vært en Huner-innvandring ca. år 200 før vår tidsregning).

ANGELSAKSISK TID:
Angelsaksiske konger:
Egbert av Wessex, 802-09 (829, konge over Engalnd) 
Torgeis, Normannerkonge, grunnla Dublin, d.844, 
Olav Hvite, 851. Normannerkonge, gjenerobret Dublin (til 870)
Ivar Hvite (bror av Olav), konge av Dublin 871
Ethelwulf,  839-65, Wessex 851,
Ethelbald Ethelwulfsson
Ethelbert, 860- 66
Edmund, konge av East Anglia, 865
Ethelred I,  866-871
Alfred den Store, 871-899
Athelstan (Adelstein/ Adelsten) 924-26-39 (etterfulgt av Edward)
Ealchere, underhøvding/ earl under Athelstan
Beorthwulf, konge av Mercia i England
Gudrum II, 906, konge av East Anglia
Thurferth, earl (jarl) av Northhampton
Edmund I, 939-46
Eadred, 946-55
Edwy (Eadwig), 955-59
Edmund I, 939-46
Edgar, 959-75, 
Edvart II Martyren,  975-78
Btithnorth, jarl av East-Anglia
Bria Buro, knuste Normannerne på slutteen av 900-tallet.
Ethelred II den Rådville, 978-1016
Ethelfled Alfredsdtr av Mercia (søster av Edward)

GERMANERTIDEN:
A. Harderik "Ararich", ca.90-80 fKr. konge i Sachsen, Styrte over "Harudene", en folkestamme som er identisk med "Hordene" i Hordaland, de nevnes som Cæsars motstandere og skal ha gitt navn til både Hardesyssel i Jylland og Hartsebirge i Tyskland. Ant. av Gotisk avstamning (Gotisk navn-endelse: -rik).
B. Sigimer, ca.20 fKr. Saksisk/ Germansk konge.
C. Armenius "Hermann", beseiret romerekse legionærer i Teutoburgerskogen.
D. Swartike I "Svertingus", nevnt i tyske slektstavler i år 76.
E. Germanicus (sønn av Drusus) , g.m. Agrippa, kjempet mot Armenius i Teutburgerwald.
F.Gaius, sønn av Germanicus.
G. Marbod Wilkessohn d. 256
H. Bodo Marbodsohn, 240-63
I. Witte I "Vectæ", Bodosohn, o. 270-335, sachsisk konge. 
J. Vidgils "Wihtgils" "Witigislus", o.370-434, Saksisk konge (Westfalen).
K. Hengist, o.410-88, Saksisk konge, senere konge av England (Kent) fra 449.
L. Hartwacher, o.430-480, fyrtse i Sachsen fra 449.
L. Ariovist, germaner (Schweber), rykket inn i Gallia (o.580)

GOTERTIDEN:
1. Wulfila, Gotisk biskop, overatte Bibelen til Gotisk.
2. Ermanerik "Airmanareiks", 375, konge i Øst-Goternes rike, beseiret Hunerne.
3. Wallila, grunnlegger av det Vest-Gotiske riket, o.400. bror av Athaulf
4. Alarik I, 395-410, konge over Vest-Goterne o.401.
5. Athaulf (Adolf), svoger til Alarik, Goternes konge, 410-15.
6. Gundicarius, ant. også Øst-Goternes konge i tillegg til Burgunderne.
7. Theodorik I, 418-51, Visl-Gotisk konge, (også Frankrike og Spania).
8. Theodorik II, 475-526, Øst-gotisk konge.
9. Gundobad, 480-516, ant. også Øst-Goternes konge i tillegg til Burgunderne.
10. Alarik II, 487-507, Vest-Goter
11. Gunnar, Goternes konge (Nevnt i Atlekvida).
12. Arderik, Germansk hersker, Germ. ant. også Gotisk. I krig med Hunerne.
13. Jordanes, 550, Gotisk forfatter og munk, skrev: "Goterfolkets saga".

GUDETIDEN- Sagatiden (Norrøn Mytologi) Gudene nevnt i grupper:
Guder- Asner:
I. ODIN g.m. Skade Tjhassesdtr (skidronning, ags; skate= gå på ski) Barn: TY, Hermod, Hod, Heimdal og Mile
II. ODIN g.m Frigg Fjordgynsdtr. Barn: Sauming, Skjold, YngveFrøy, Baldr, Vegdegg og Sige
III. ODIN g.m. Rind. Sønn: Våle
IV. ODIN g.m. Grid. Sønn: Vidar
V. ODIN g.m. Jord (Nattsdtr/ Fjordgynsdtr) Sønn: TOR
VI. ODIN g.m. FRØYA
1. Sauming. Sønn: Godrhjalt (Håløygeætten) (G. Heber antyder at Saumings mor var: Skade)
2. Skjold g.m. Gjevjon. Sønn: Fridleif (Skjoldungeætten)
3. Yngve-Frøy g.m. Gerd. Sønn: Fjolne (Ynglingeætten)
4. Sige. Sønn: Rerir. (Volsungeætten) (Sannsynligvis også ætta til Rurik og Helge i Holmgard)
5. Baldr g.m. Nanna Nepsdtr. Sønn Brand
6. Vegdegg. Sønn: Vitrgils
7. TOR g.m. Siv. Barn: Ull, Mode, (Jarnsaksa, Magne og Trud)
A. Ull g.m. Skade
B. Mode g.m. Idun

Asner- andre:
Bure
Bor Buresøn g.m. Bestla Boltorsøn Barn: Vilje og Ve
Ask Odinsøn (Menneskeasen)
Embla Odinsøn (Menneskeasen)
Audhumla

Vaner:
Yngve
I. Njord Yngvesøn g.m. Skade. Barn: Kvase og Frøya
1. FRØYA g.m. ODIN
1. FRØYA g.m. OD (Barn: Noss og Gersemi)
1. FRØYA g.m. Loke

Norner:
URD  (jfr. Urds brønn- visdomsbrønnen)
Verdande
Skuld

Jotner/ Jotunkvinner:
YME (Ymesætten= Jotunætten- Fjellfolk) Sønn: Bergelme (Yme= En skikkelse stor som fjell)
Thjasse
Skate Thjassesdtr (Skidronning)
Gullvåg. Barn: Skoll og Hate
Hyme
Mime
Hrasvelger
Belje
 

Fornjotner: (Fordums jotner):
I. Ægir g.m. Ran
II. Hler
III.Kari (Kåre)
IV.Vind 
V.De ni bølger

Loki Laufeyarsøn g.m. Sigyn. Barn: Vali og Nori
Nori. Barn: Nott og Jord
Nott Norisdtr g.m. Delling. Barn: Dagur
Nott Norisdtr g.m. Annar. Dtr: Jord
Nott Norisdtr g.m. Naglfari Dtr: Aud
Nott Norisdtr. Barn: Jord
Jord Nottsdtr g.m. ODIN Barn: Meili og TOR

Valkyrier:
Hrist
Hild
Mist
Hlokk
Skuld
Skoggul (Geirskogul/ Spjutskogul)
Gondul

Andre Norrøne Guder:

Dverger:
Nordre, Vestre, Austre og Sydre

Tjenere:

Ukjent slektsskap:
Natt g.m. Anarr, 

Kilde: "Norrøne Gude og Heltesagn" av P. A. Munch.

SAMISK/ FINSK MYTOLOGI:
Vainamøinen, gammel Gud/ vismann i skapelsesmyten (Eposet "KALLEVALLA" o.800)
Joukaainen, ung uforstandig gutt ("KALLEVALLA")
Radnepardne ("Det rådende par")
Sarakha (familie-gudinne)
Uksakha (gudinne som værnet lavvoen)
Rananeida (gudinne for vekst og grøde)
Såkkagædgi ("Ætteberget"), muligens et berkunstfelt. Nevnt i samisk litteratur ca.1700-tallet.

OM DE SAMISKE SAGNKONGENE:
Mottul
Morten
Kilde: boken "Norddkalotten" av Hans Lindkjølen.

OM SPRÅKET: Egen tabell.

 
OM SAMENE:
"Som vår viden for tiden ligger an, fristes man til at anta at finner (samer) har levet i Nord-Norge allerede som stenbrukende folk. Nogen bronsealder har de nppegjennemlevet-" (s.2 "Finnmarkens Politiske Historie" av Oscar Albert Johnsen, utk.1923, Kristiania. (Vitenskapsselskapets Skrifter, II. Hist.-Filos Klasse. 1922. No.3)
Tacitus (italiensk forfatter ca.100 e.Kr.) nevner et fjellfolk som brukte pil/bue, levde i telt, og kalte dem fenni. Forfatteren Ptolemaios (ca.150 eKr.) kaller dette folket finnoi. Ordet skrithifinnoi nevnes også av samtidige utl. forfattere og forekommer i mange forvanskede former. (Prokops/ Diaconus mfl.) Ordet brukes også i kong Alfreds oversettelse av Orosius som scride-finnas. Skrithi er avledet av den urnordiske formen; skrita i forbindelsen skrida a skidum= gå på ski/ skride på ski/ gli på ski.

OM STEINALDEREN (fram til Vikingtiden):
1. Mesteparten av Skandinavia var dekket av innlands-isen. Omkring 6800 fKr. var den stort sett tint bort. Boplassene (Træna, Ytre Sørøya og Magerøya) langs kysten (boplasser opptil 12500 år gml.) viser imidlertid at innlandsisen må ha levnet en åpen kyststripe ytterst mot Atlanterhavet og Nordishavet. Havtemperaturen i disse områder er på vinterstid pluss 4 grader Celsius helt oppimot Svalbard. Isskuringen som forekom under istiden kan betraktes flere steder i strandsoner/ morenerterasser (Nesseby/ Varanger). 
Komsafolket/ Fosnakulturen og andre kyst-steinalderkulturer som levde på dette tidspunktet (o.12500 år siden), har stort sett overlevd som rene fangstkulturer. Redskapene er som regel grovt tilhugne pilspisser/ skraper/ knivlignende redskaper av kvartsitt, dolomitt-flint og skifer. Områder med Bergkunst i mindre omfang  forekommer på Sørøya og flere steder ytterst i landskapet (også i fjorder) langs Norskekysten helts sør til Østfold, men få av dem er over 6000 år gml. For Komsakulturens vedkommende er det meste av bergkunsten blitt til i tidsrommet mellom 2000-6000 fKr. Imidlertid har det vært bosetning i Finnmark onmlag 6000 år før bergkunsten ble til.
Anders Nummedal påviste (o.1925) Komsakulturen (o.75 steinalderboplasser på Kongshavnfjellet "Komsatoppen"). Det store bergkunstfeltet (ca.2000 ristninger) i Jiebmaloukta (Hjemmeluft)/ og Bossekopsteinen (o.500 ristnïnger) ble først kjent o.1972. Komsakulturen har en vid datering fra en ubestemt senglacial tid fram til omkring 4500 fKr. Dermed skulle Komsalturens røtter finnes i Vest-Europeisk eldre steinalder, det som i fagkretser kalles paleoliticum. Komsafolkets boplasser lå ved sjøen. Man regner idag at flomålet/havnivået har synket med omlag 40-50 mtr. over dette tidsrommet.
Anders Nummedal hadde omkring 1905 drevet undersøkelser langs strekningen Narvik- Møre, der han påviste Fosnakulturen. Han foretok også undersøkelser i Oslofjorden, Vest- og Østfold. 
Komsakulturen utmerker seg med det store antall bergkunstfigurer. Bare bergkunstfeltet i Nordfjordområdet er på noenlunde samme størrelse, og hører inn under Fosnakulturens sydgrense i Norge. I Stjørdalen ligger et stort felt med bergkunst tilhørende Fosnakulturen. Også i Østfold ligger et av landets største, og må vel kunne regnes å ha tilhørighet til Fosna-Hensbackakulturen (Østfold/ Oslofjorden/ Svensk vestkyst) . Nøsttvedtkulturen (Vestfold/ Oslofjorden/ Nordmarka) hadde de fleste av sine boplasser i strandsonen/nært hav. Det store feltet med bergkunst i området Karelen (ant. Askolakulturen) kan måle seg med de største vi her har regnet opp.
Sørøya (Slettnes) og Magerøyaboplassene er kommet til de senere år (o.1980). Også Varangerbotn er meget rik på kulturminner. Kameramikkulturen og Kjelmøykulturen har begge hatt tilhørighet i Varanger. Mønstret (ornamentikk) i bruddstykker av kamkeramikk funnet i Varangerområdet, er av samme type som forekommer i lignende funn gjordt i Fjerne-Østen. Kjelmøykulturen synes å ha vært en ren fangstkultur. Endel av oldsaksmatrialet på Kjelmøy tilhører eldre jernalder. 

Det utvilsomt Nordiske underlag ved Kjelmøykulturen (bla. bruken av jern), Kjelmøyfolket er sannsynligvis kommet inn under direkte innflytelse av den eldre jernalder i Håløygeland. Fra omkring 500 eKr. er kystdistriktene i den sydlige del av Troms fylke blitt ryddet og bebygd. Fra Kvæfjord, Trondenes, Bjarkøy og Tranøy har vi ikke helt få funn som tilhører tiden før år 600. Under Landnåmstiden (600-800) nådde den norske bosetning ennå lengre nord. (s.4, O. A. Johnsen, Finnm. Pol. Hist, 1923). Grensen for Norsk bosetning synes likevel å ha gått ved Malangen ifølge den Islandske Rimbegla; "da er fjordr er Malangr heitir, hann skilr Finmork vid bumenn". Likeledes nevner Ottar (av Malangen?) under sitt besøk i 890 hos kong Alfred av England, at han bodde lengst nord av alle nordmenn, nordom ham bodde det kun veide/fangstmenn. På sin tur til Bjarmeland nevner Ottar at han hele tiden seilte langs kysten, og hadde det øde land til høyre borstett fra fiskere og veidemenn, og det åpne hav til venstre. Bebyggelse fantes kun i Bjarmeland. Ottars Bjarmer talte omentrent samme språk som finnene. Han torte ikke seile videre av frykt for ufred. Man antar idag at han har vært så langt øst som Kandalaksviken, hvor han har påtruffet Karelsk bebyggelse. Karelene bodde ennå omring 500 eKr. i egnene ved Ladoga/ Onegasjøen. Det samme området var på 900-tallet styrt av de svenske vikinger (Rus) Rurik og Helge (Oleg) i Holmgard. En mengde funn fra vikingetiden er gjordt her. Vikingene hadde dessuten en ferdselsrute langs Volga-deltaet til Det Kaspiske Hav. Over 80000 Persiske og Arabiske mynt er funnet på Gotland som et minne fra denne perioden. 
[Vikingenes bosetninger i øst (Holmgard/ Aldeigjuborg) og øygruppene i Atlanterhavet; bla. Orkenøyjarlene (bla.Shetland/ Færøyene/ Orkenøyene/ York/ Dublin/ Island og New-Foundland) vil ikke bli behandlet her]. 

I Norrbotn forekommer et eget steinalderredskap; "Rovaniemihackan"- et 20-30 cm skiferverktøy med slipt spiss. Den kan se ut som forløper for de mere nøye bearbeidete båtøksene. Rundt Bottenviken (Norr-, Vester- og Østerbotten) er det funnet et stort antall (ca.200) steinøkser etter Båtøkskulturen. Noen (ca.20) er funnet også i Norge ( bla. Alta, Nordland og Østlandet). Boplasser (kokegroper, kol-skraper, kol) i Vesterbotten (Skellefteå-området) kan dateres til 6200-5900 fKr. Da hadde området her vært fritt i 600-800 år. I Lethojærvi nært Rovaniemi er det gjordt et skulpturfunn i træ, datert til 5000 fKr. Boplasser i Arjeplog (Døudden) og Ångermanland (Hotingsjøn) er datert til 4200-4500 fKr. Suomosjærvikulturen (4000 år siden) med innslag av kamkeramikk og båtøkser, har hatt sine bosteder i Norrbotn.
Rester av Tekstilkeramikkulturen (Åbo-området/ Finskebukten) og Asbestkeramikkulturen (områdene nordom Torneå) forekommer spredd over hele Norden. Kamkeramikkkulturen i Varanger har utvilsomt forbindelser til disse, og tilhører gamle kulturinnslag fra øst. 
Bruk av skiferstein som redskap har forekommet i Norden, hvilket er vanlig for hele det circumpolare området; også Alaska og Sibir. Ved siden av en liten gruppe sydskandinaviske oldsaksformer, karakterisert ved forekomsten av forskjellige flintredskaper, står den langt tallrikere gruppe skifersaker, som man pleier å skille ut fra almindelig Nordisk stenalder under et et eget navn; den Arktiske stenalder. Man har lenge regnet som sikkert at den Arktiske stenalder har vært båret av et eget folk. Skiferkulturen nordpå har en tydelig forbindelse med skiferkulturer så langt øst som til Sibir og Alaska. (Steinalderoppfinnelser som; lavvo/tipi/wigvam/jurt, pil/bue, nål/tråd, keramikkrukker, grenevev/grindvæv/ og den gamle skikk i Norden- å saume båter; kajakk/ kano- er likeså av circumpolar art). 
Like nordom Finskebukten lå Askolakulturen i Finland. På russisk område henholdsvis Borchewokulturen/ Sverdloffkulturen og Ananinokulturen, og Swidrykulturen (senglacial kultur) i Polen. Funnstedene Høgnipen/ Sandarna hører antagelig inn under Fosna-Hensbackakulturen (Oslofjorden, Østfold/ Svensk vestkyst). Funnstedene Bromme (bla.Sjælland) og Meiendorf/ Pinnberg/ Ahrenburg (Slesvig/ Holstein-området) kan ha tilhørt den danske Lyngbykulturen (Dansk vestkyst).
Spor etter spredte odlingsforsøk (jordbruksaktivitet) ca.2000 fKr. forekommer langs kysten av Bottenviken. I Sør-Sverige drev Trattbægerkulturen med jordbruk allerede 4000 fKr. Pollenanalyser av kornfrø i Norge viser at det ble drevet korndyrking her ca. 2500 fKr. Europa var på denne tiden inne i en varm periode (postglacial og senvarmetiden), noe som kan bevises bla. ved funn av røtter etter svære trær i myrer i Øst-Finnmark (Berlevåg). Korndyrking forekom også i Håløygeland ca. 2000 fKr. (De aller første skriftlige kilder ifølge gamle skribenter, er en gresk reiseskildring av Pytheas o.325 fKr. Han nevner at man i Thule (Norge) tresket korn i hus i Norge- i motsetning til Greekenland der man tresket korn under åpen himmel. Han nevner videre at thuliterne ikke hadde vin, men laget seg en drikk av korn og honning som de kalte mjød. Han sier videre at thuliterne hadde omentrent samme utseende som dem (grekerne). Også han nevner skridtfinnene). Mange av områdene på Nordkalotten gjennomgikk ikke bronsealder- man tok steget over fra steinalder direkte inn i jernalderen.
For 3-4000 år siden levde det mindre fangstkulturer ved de store innsjøer i Midt og Nord-Sverige (Arjeplog), og høyt oppe i de større dalfører (bla. langs Altaelvas øvre partier (ca.3000 år gml. -avdekket av Tromsø Museum/ Universitet under utbyggingen av Sautso/ Alta- vassdraget). 

Oppdatert: Januar2000